1. End of Oil

Kuratert av Mao Mollona

OILERS
Produsert av Mao Mollona og kunstneren Anne Marthe Dyvi

Oilers følger byggearbeidet av en oljeplattform i det norske offshore-verftet Kværner Stord. Filmen, som er filmet i løpet av et år, viser arbeidernes erfaringer på jobb i sammenheng med det globale fallet i oljepriser og stigende arbeidsledighet. Filmen er laget i samarbeid med BEK, Bergen Senter for Elektronisk Kunst.

DELETE BEACH

Phil Collins

Phil Collins har produsert en ny film for Bergen Assembly, en animert kortfilm. Produsert i japansk anime-stil, kombinerer den science fiction og fantasy, for å fortelle ne historie som utspiller seg i og rundt Bergen og Hardangerfjorden. Verket presenteres innenfor det større End of Oil-perspektivet, som ser på mulige scenarier knyttet til den norske oljeøkonomiens nedgang. Rikdommen fra oljealderen vil sannsynligvis tørke inn, og samfunnet befinner seg på terskelen til en infrastrukturell endring. I et større forstand er dette knyttet til vårt forhold til naturen.

Co-produsert av HAU Hebbel am Ufer (Berlin) med støtte fra Kulturstiftung des Bundes.

3. Archives of Substance

Assembled Archives

Disse arkivene hjelper oss å begripe hvordan innhold, begjær, ambisjon og delte forhåpninger kan bli en form for «stofflig infrastruktur». Når en gruppe mennesker tar del i den samme historiske bevegelsen, bygger de kanskje ikke varige strukturer, men håpet og troen de deler samles i tettpakkede atmosfærer som er svært ladede, men som vi ikke helt kan fange. Arkivene som samles her vitner om slike ladede atmosfærer, hvor ambisjoner forutgår noen form for formell organisering og får mytiske former til resultat: et øyeblikk av politiske visjoner og solidaritet i London, en samling kulturelle forestillinger i Teheran, publikums reaksjoner på utstillinger som har påvirket dem, en gruppe venner og kollegers kollektive anstrengelser for å etablere en måte å forske og tenke i offentligheten.

5. Spirit Labour

Produsert av Adrian Heathfield og Hugo Glendinning

Hvilken form for arbeid er det, å jobbe i fellesskap med andres kropper, bevegelser, uttrykk og affekter, å dedikere sitt livsverk til den produksjonen av «de andre» som utvikles gjennom disse relasjonene? Er et liv, særlig et liv brukt på å skape, lære, gi og transformere seg selv sammen med andre, en form for infrastruktur? Hvordan kan vi bedre forstå og verdsette den sosiale og kunstneriske kraften i slike praksiser?

Disse spørsmålene utgjør kjernen i Adrian Heathfield og Hugo Glendinnings nye film, som følger og knytter sammen noen eksemplariske kunstneriske figurer fra det sene tyvende århundre og det tidlige tjueførste. Disses kunstpraksiser unnslipper en identitær kultur ved å innstille seg etter en samling så vidt synlige, relasjonelle og spredte aktiviteter.Spirit Labour sporer en genealogi for kreative praksiser tilbøyelig til å utsette seg for elementene og ikke-menneskelige krefter.

2. Shipping and the Shipped

Kuratert av Stefano Harney, med kunstnerne Ranjit Kandalgaonkar, Arjuna Neuman, Wu Tsang, filosof Denise Ferreira Da Silva og forfatter Fred Moten.

Skipsfartens historie kan ikke avskjæres fra historien til det skipene har fraktet. Heller ikke kan logistikkens historie skilles fra skipsfartens historie. Å sendes med skip, å pakkes i containere, å lide skipbrudd og drukne, å reparere og ødelegge skipet, alt dette er elementer av skipsfartens virkelige historie. Denne utstillingen bringer kunstnere sammen for å skape denne historien, en transportert historie. Man ankommer utstillingen gjennom skipsopphuggingsverkene i Alang i Gujarat, som er fanget av Ranjit Kandalgaonkars lydskulptur. Så kan man vende seg mot Arjuna Neuman og Denise Ferreira Da Silvas film, eller gå den andre veien, til Wu Tsang og Fred Motens filmer. Her befinner vi oss i det fraktedes fuktige kongerike, men også i den luftige flukten til det som sendes over vannet.

4. Museum of Burning Questions

Kuratert av Nora Sternfeld i samarbeid med kunstneren Isa Rosenberger.

The Museum of Burning Questions er et ’Para-museum’ i den gamle hovedbrannstasjonen i Bergen. Stasjonen er i dag okkupert av pensjonerte brannfolk, som ønsker å åpne et brannmuseum – en plan med røtter tilbake til 1916 – i den gamle ’Brandstasjon’.

The Museum of Burning Questions fremmer ikke denne saken, men er opprettet i den okkuperte brannstasjonen i en midlertidig allianse med brannmennene. The Museum of Burning Questions er et rom for tenkning og debatt – med The Partisan Café som den sentrale kontaktflaten. The Muesum of Burning Questions tar utgangspunkt i Bergens brannhistorie, men plasserer seg i en større samtale om infrastrukturer. Slik forstått tilnærmer The Museum of Burning Questions seg spørsmål knyttet til museers fremtid og vår tids brennende spørsmål, generelt sett.

FIRES NEED AUDIENCES

Ariel Schlesinger

Som et kunstnerisk tilskudd til The Museum of Burning Questions presenterer kunstneren Ariel Schlesinger nett med slagordet «fires need audiences». Nettene vil spres i Bergens gater, åpne for ulike tolkninger, og de vil være tilgjengelig fra The Museum of Burning Questions.

Fires need audiences har sitt utspring i et kort dikt skrevet av forfatteren Dan Boehl og Ariel Schlesinger, under en av deres pyromania-netter ved Schloss Solitude residency, Stuttgart, 2015. Fires need audiences viser til Schlesingers besettelse med brann og et ønske om å dele denne fascinasjonen med andre.

6. Infrastructure of Feeling

Produsert av Adrian Heathfield og Hugo Glendinning

Hvilken form for arbeid er det, å jobbe i fellesskap med andres kropper, bevegelser, uttrykk og affekter, å dedikere sitt livsverk til den produksjonen av «de andre» som utvikles gjennom disse relasjonene? Er et liv, særlig et liv brukt på å skape, lære, gi og transformere seg selv sammen med andre, en form for infrastruktur? Hvordan kan vi bedre forstå og verdsette den sosiale og kunstneriske kraften i slike praksiser?

Disse spørsmålene utgjør kjernen i Adrian Heathfield og Hugo Glendinnings nye film, som følger og knytter sammen noen eksemplariske kunstneriske figurer fra det sene tyvende århundre og det tidlige tjueførste. Disses kunstpraksiser unnslipper en identitær kultur ved å innstille seg etter en samling så vidt synlige, relasjonelle og spredte aktiviteter.Spirit Labour sporer en genealogi for kreative praksiser tilbøyelig til å utsette seg for elementene og ikke-menneskelige krefter.